Dessverre funket ikke blogger for meg.

Nå har jeg prøvd og venne meg til og skulle bruke blogger en veldig lang periode nesten snart ett år, men når jeg er så dårlig som jeg er og ikke blir bedre er jeg lei av og føle jeg ikke får blogget ordentlig. Med blogg.no sin app er det mye lettere og få til bedre blogging på mobil og ipad, for og sitte med daten på fanget er det ikkeofte jeg orker.

Jeg føler også på denne bloggen at jeg bare har blitt verre og verre, den nye bloggen er en ny ¨start¨ på det syke liv. På denne bloggen ser jeg hele tiden hvor mye dårligere jeg har blitt på det siste året og det er ikke noe jeg vil bli på minnet om hver dag.

Jeg har nå kopiert de innleggene herfra som er viktigst med tanke på min historie over på den nye bloggen slik at det er lettere og forstå om man da vil lese litt om min fortid og historie.

Den nye bloggen er: http://huhylle.blogg.no følg meg gjerne der om du vil lese om min hverdag..

Blir jeg bedre en dag, så er det fullt mulig jeg bruker denne bloggen, for liker denne bloggen best om jeg skal blogge fra datmaskin.
mulig jeg slenger inn noen innlegg her innimellom også, om jeg føler behov for det.

Helt tom

Jeg er nå helt tom. Jeg finner ikke ord.
Jeg orker ikke lenger kjempe kampen, og jobbe for og bli trudd. Jeg orker ikke alt det innebærer og være alvorlig syk.
Hadde det ikke vært for staheten min hadde jeg ikke klart og stå opp om morningen, staheten min vil at jeg skal være frisk.

Tunge dager.
Når jeg nå hører navnet mitt, gjør det "vondt" for jeg er ikke lenger Veronika.
Hvem er jeg? Det vet jeg ikke, det eneste jeg vet er at Veronika er jeg ikke lenger.
Skulle bare ønske jeg klarte og være ærlig, og være den personen jeg er blitt, men jeg klarer ikke selv og respektere at jeg er alvorlig syk.
Det eneste jeg vil er og bli Veronika igjen. Det eneste jeg tenker er hva Veronika ville brukt dagene sine på, men det klarer ikke jeg.
Hvem er jeg? 

Smerte, utslitt/utmattet, savn.

SMERTE.
Hater den.
Husker ikke livet uten.
Intens.
Tøff.
Vonde ledd.
Vond mage.
Vond kropp.
Hver dag.
Hele tiden.

UTSLITT/UTMATTET.
Hater det.
Husker ikke livet uten.
Vondt.
Smerter.
Svak psyke.
Svake muskler.
Tøft.
Hver dag.
Hele tiden.

SAVN.
Trening.
Livet.
Familie.
Venner.
Fest.
Reise.
Opplevelser.
Hver dag.
Hele tiden.


Her er noen stikk ord fra min hverdag. Noe som fyller min tankegang stort sett hele tiden om dagen, i allefall det under savn. Det går veldig i perioder, men nå er jeg i en periode hvor jeg syns det er vanskelig og godta at jeg er alvorlig syk.
Nå om dagen savner jeg og leve livet, jeg føler at dagene går fra meg uten at jeg får levd livet.
Tiden går sakte men så alt for fort. Jeg går glipp av så mye. Ni og ett halvt år.
Jeg vil bare livet kunne gjøre alt, orke hva jeg vil, uansett.

Ja smertene har blitt mindre, det på grunn av dyre medisiner. Det er blitt bedre men langt der i fra bra. Nå skal jeg fylle på medisiner på tirsdag det skal bli så godt, for nå har jeg så vondt.
Får nesten ikke bøyd fingrene mine, og leddene i hele kroppen er vonde.
Er jo vant til smerten, den har vært en del av meg i ni og ett halvt år, jeg kan faktisk ikke huske hvordan livet som snertefri og fisk var.

Det og være utslitt og utmattet har jo også blitt en del av min hverdag som jeg har skrevet over, i ni og ett halvt år.
Det jeg ønsker mest av alt er og få energien tilbake, så skal jeg heller leve med smertene. Jeg vet jo også nå at medisinene (myersen) gjør smertene svakere. Det høres kanskje rart ut, men etter ni og ett halv år, er det energien jeg savner og vil ha tilbake, smertene skal jeg da heller klare og leve med.
Smertene kan jeg leve med som en del av meg, men jeg føler meg ikke som meg selv når jeg er utslitt, utmattet og uten energi hver dag, hvert minutt.
Jeg vil være meg selv og ikke den jeg er blitt.

Det er så mange som ikke forstår eller trur jeg er såpass alvorlig syk, det fordi jeg klarer og jobbe i 4 timer, gå på butikken eller møte noen i en kort periode. Det ingen andre ser er smertene, og utmattelsen jeg sitter igjen med etterpå.
Jeg klarer ikke holde meg våken uansett hva, og smertene er ubeskrivlige.
Det er en grunn til at jeg til tider må bruke krykker, det er når smertene er på det verste og kroppen ikke vil bære meg.
Må man virkelig kun ligge i senga for og bli sett på som alvorlig syk, er det virkelig slik vi skal ha det i Norge? Her hvor helsevesenet skal være så bra.

Det var mine tanker nå i kveld, og trengte bare og få skrevet dem.
- VHH

Nakent, usminket, ekkelt.

Lekktarm, ny kost så forstoppelse. Trenger jeg si noe mer? Ekkelt nok som det er, men siden dette er den nakne og usminka sannheten kan jeg ikke juge.

Den nye kosten har gjort magen bedre. Selv innlegg nå har fått forstoppelse, men det er en annen smerte en den jeg er vant til, det er en smerte det er lettere og takle. Selv om det min bakgrunn gjør det litt vanskelig.
Mine leger på strømmen er supre og svarer meg på mail nesten med en gang, så har fått en del råd, så dette skal nok løsne.

Skriver ikke noe mer om dette temaet nå, det er ett ekkelt tema, men det er realiteten. Dessverre.
Sier ikke mer en. Smerte.

Høst

Det eneste positive med høsten og tiden fremover nå, er at ingen reagerer på at man går med mye og store klær.

Ingen som reagerer på at man ikke går i bikini eller korte shorts.
Det er godt.
Det er godt og ikke få kommentarer og blikk på det.
Mitt liv om dager er bare slik at det jeg føler meg best og stort sett bruker store bukser og overdeler. I sommer har jeg da laget knebukser av de store buksene og brukt store topper.
Nå er det også frem med leggvarnere og skjerf uten at folk snur seg to ganger og gir kommentarer fordi man er tildekket av høst klær..

Legger ved noen bilder av hvordan jeg har gått kledd for det meste i sommer.

Det kalles styrke av Thea Kristine May

Sitter og leser noen blogger, og kom over dette herlige innlegget skrevet av Thea (dette er en blogg jeg leser fast)

http://www.theakristinemay.com/2012/08/det-kalles-styrke.html

Dette innlegget er så sant. jeg har lenge ville klart få sagt dette hun sier i dette innlegget men jeg klarer ikke sette ord på det selv, så GÅ INN OG LES DETTE.
Bloggen til Thea er verdt og lese, hun skriver så utrolig bra.. Stå på Thea, du er utrolig sterk..

I want the skinny me back

Ja overskriften sier vel alt..
Er den følelsen jeg har nå. Ikke mer og si om det. Orker ikke si mer om det.
Det er for tungt.

Bildene under er fra julen 09 og sommeren 2010. Jeg var ikke på det tynneste her, (føler ikke for og vise dem offentlig enda) men hadde jeg blitt som på bildene her igjen hadde jeg vært fornøyd, alt var liksom lettere da, alt passet, og hverdagenskamp var lettere. Var jo ikke alt for tynn her syns jeg, det var da jeg trivdes i min kropp. Nesten.

Klarer ikke og forklare med ord hva jeg føler angående dette temaet om dagen, så gir meg her.